Helse/Fruktbarhet/Dyrevelferd

Friskere kyr med Hy-D®

- ny kunnskap om vitamin D3 og immunforsvar
Inger Johanne Karlengen

Ph.D., Utviklingssjef drøvtyggerfôr, Norgesfôr AS

Tyler Turner

Ph.D., Drøvtyggerspesialist, DSM-firmenich, Animal Nutrition & Health

Kristine Bistrup Eide

Ph.D. markeds-utvikler fôr, G. O. Johnsen AS

Tyler og Kristine gjør blodprøvene klare til analyse

Det stilles store krav til dagens husdyrproduksjon og riktig ernæring legger grunnlaget for en god produksjon med friske, produktive og holdbare kyr. Dette innebærer at dyrene må få tilført alle nødvendige næringsstoffer i riktig mengde. Vi har relativt god kunnskap om hvilke nivåer som må til for å hindre mangel, men hvilke nivåer som gir best effekt hos dagens høytytende kyr er ikke fullt ut kartlagt. Det kommer stadig ny kunnskap som endrer anbefalte mengder, og nyere forskning viser positive effekter av å øke nivået av vitamin D i blodet hos melkekyr. Kartlegging viser at mange melkekyr har lave nivåer av vitamin D rundt kalving, en periode hvor immunforsvaret er ekstra belastet og risikoen for sykdom er høyere.

Hvorfor er vitamin D så viktig?

Det har lenge vært kjent at vitamin D har en sentral rolle i kalsiumopptaket, og lave nivåer gjør melkekyrne mer utsatt for blant annet melkefeber. Derfor tilsettes vitamin D i både kraftfôr og tilskuddsfôr til drøvtyggere.

De siste årene har forskningen vist at vitamin D også har en viktig funksjon i å styrke immunforsvaret. Dette gjelder både hos mennesker og dyr, og gir en bedre motstandsdyktighet og raskere respons mot sykdomsfremkallende patogener. Nyere forskning på drøvtyggere viser at det å heve nivået av 25-OH D3 (en vitamin D3 metabolitt) i blod gir en bedre immunrespons¹, spesielt når verdiene overstiger 100 ng/ml. Slike nivåer oppnås imidlertid sjelden med tradisjonelle vitamin D-tilskudd.

En flaskehals i kroppen

Når kyr får vanlig vitamin D gjennom fôret må det omdannes til 25-OH D3 i leveren før kroppen kan utnytte det. Leverens kapasitet til å gjennomføre denne omdanningen er begrenset og fungerer som en flaskehals som hindrer at blodverdiene av 25-OH D3 kommer opp til ønsket nivå. Dette medfører at kua ikke klarer å utnytte høye nivåer av vanlig vitamin D fra fôret.

Hy-D® tilfører 25-OH D3 direkte, den formen av vitamin D som sirkulerer i blodet og som er tilgjengelig for videre aktivering i dyrets vev. Ved å omgå leverens første omdanningstrinn kan kua utnytte vitamin D mer effektivt, noe som gir en raskere og mer forutsigbar økning i blodets 25-OH D3-nivå sammenlignet med tradisjonelt vitamin D3.

Kritisk lave nivåer rundt kalving

Undersøkelser i melkebesetninger fra alle de nordiske landene viser et tydelig mønster med nivåer av 25-OH D3 i blod som er betydelig lavere enn de ønskede 100 ng/ml før kalving. Verdiene faller ytterligere i perioden rundt kalving (figur 1). Dette er svært uheldig, fordi perioden rundt kalving er den mest kritiske i kuas laktasjon. Hormonelle endringer, brått skifte i fôrrasjonen og en negativ energibalanse i starten på laktasjonen gjør kua sårbar, og risikoen for å utvikle sykdom øker. Utfordringer som oppstår i denne fasen, vil gjerne prege kua gjennom hele laktasjonen og kan ha betydelige økonomiske konsekvenser i form av tapt melkeytelse og eventuelt veterinærbehandling.

Lovende resultater fra forsøk

Tre ulike besetninger ble valgt ut til å være med på en kartlegging og utprøving av Hy-D® i regi av Norgesfôr. Nivåene av 25-OH D3 i blod i disse besetningene ble kartlagt før tildelingen av Hy-D® startet. Ingen kyr hadde ønsket nivå (>100 ng/ml) av 25-OH D3 før oppstart (figur 2).

Figur 2: Nivåene av 25-OH D3 i blod i de tre norske besetningene før tildeling av Hy-D®

To av besetningene fikk tilskudd av Hy-D® i fire måneder før det ble tatt nye blodprøver. I den tredje besetningen fikk kyrne tilskuddet i kun 60 dager, noe som resulterte i et noe lavere og mer variabelt innhold av 25-OH D3 i blod. Resultatet var likevel tydelig; etter forsøksperioden lå alle dyrene nær eller over det ønskede nivået på 100 ng/ml (figur 3).

Figur 3: Nivåene av 25-OH D3 i blod i de tre norske besetningene etter tildeling av Hy-D®

Effekter i fjøset

Sivert Dal som deltok i den norske utprøvingen uttaler at han har sett en betydelig effekt på forekomsten av tilbakeholdt etterbyrd. Han mener også at kyrne viser bedre brunst. Forskjellene ble ekstra tydelige når utprøvingen var over, og han i en periode gikk tilbake til normal fôring uten Hy-D®.

Hy-D® som en del av sinkufôringa

Forsøk har vist at Hy-D® kan være et godt supplement til god sinkufôring. Det kan bidra til bedre resultater når det gjelder tilbakeholdt etterbyrd, livmorbetennelse (metritt) og tidlig mastitt². Selv om hovedfokuset er på immunfunksjon, vil økte nivåer av 25-OH D3 også bidra til bedre regulering av kalsiumbalansen rundt kalving, noe som kan være fordelaktig i en periode der kua er mer utsatt for melkefeber.

Litteraturen samsvarer med resultater fra praktiske forsøk i Norden, der man har sett lavere celletall, økt melkeproduksjon og at kyrne kommer raskere i gang med melkeproduksjonen etter kalving. Det høye nivået av 25-OH D3 i blodet gjør at mer av denne formen er tilgjengelig for kroppen. Dette kan påvirke gener som regulerer immunresponsen, samtidig som det bidrar til raskere kalsiumopptak når behovet øker, for eksempel etter kalving eller ved akutte infeksjoner.

Tildeling av et sinkutilskudd med Hy-D® kan dermed være en god investering for å redusere sykdomsforekomst, støtte kyrne i overgangsfasen og bidra til en stabil og høy melkeproduksjon.

Figur 4 Nivåene av 25-OH D3 i blod i de tre norske besetningene etter tildeling av Hy-D®

Hva kan dette bety for fremtidens melkeproduksjon?

Resultatene fra både forskning og praktiske utprøvinger tyder på at Hy-D® kan være et nytt verktøy for å støtte kua gjennom overgangsfasen. Ved å øke nivået av 25-OH D3 i blodet kan man legge til rette for bedre immunfunksjon, redusert sykdomsrisiko og en mer robust start på laktasjonen. Friskere kyr gir bedre forutsetninger for høy produksjon, lavere behandlingskostnader og økt lønnsomhet gjennom hele laktasjonen.

Referanser (på forespørsel)

  1. Nelson et al. 2016

  2. Martinez et al. 2018